Det skytset tyskerne brukte på Folehavna,
var belgiske 12 cm feltkanon, Cockerill L/37 M1931 med
sprilavett. Den tyske betegnelsen på kanonen var 12 cm K 370.
Disse kanonene hadde enhetspatroner med granatvekt på 15,1 kilo
for sprenggranaten. Det fantes to typer stridsammunisjon til
kanonene: Sprenggranater L4,4 med spissbrannrør, og
Lysgranatpatron L4,1.
I 1958 og
utover fikk fortet tre av 10,5 cm ekstyske kanoner, først med
skjold og deretter med paddeskjold fra Rauøy fort.
10,5 cm
SKC/32 eller 10,5 cm SKC/32 i 8,8 cm MPLC/30 affutasje. Dette
var den orginale versjonen. Skuddtakt 12 skudd i minutter over
tid med trenet besetning.
10,5 cm SKC/32 L eller 10,5 cm
SKC/32nL i 8,8cm MPLC/30. L -> halvautomat. Skuddtakt opp mot 25
skudd i minuttet.
10,5 cm SKC/32 L eller 10,5 cm
SKC/32nL i 8,8 cm MPLC/30 D. I paddeskjold, med lademotor og
elektrisk sideretting.
Rekkevidde: Skuddvidde 15400
meter, praktisk rekkevidde 10000 meter (egenspredning på
avstander over dette for stor)
Ammotyper (KA i
etterkrigstiden): Sprenggranat (stridsladning)
vekt 15,1kg Vo 785 m/sek. Lysgranat vekt 14,7kg Vo 650
m/sek.
Betjening (KA i
etterkrigstiden): 1 befal 11 mannskaper;
kanonkommandør, sideretter, mekanismeskjøtter, to ladere, to
magasinmenn, høyderetter, telefonmann/nk, siktestiller,
sidekorresksjonsstiller, mekanismeskjøtter/lader.
Kanonmateriellet på fortet i 1945, var
som følger:
-4
stk 12 cm Cockerill Belgiske M1931. I god stand men siktemidler og
mekanisme var lagret i ”Lager Robnen” i Brevik
-2
stk 8,8 cm. Ex- rusiske luftvernkanon bygget om av
tyskerne fra 85 mm til 8,8 cm SKC/41(r) (med flamme og
rekyldemper på løpet)
-2
stk 2,0 cm Flak c/38 tyske, i god stand med tre
stk ekstra rør
-1
stk 4,7 cm panservernkanon på vanlig feltlavett. Antagelig
produsert av Skodaverken
-1
stk 7,5 cm feltkanon på vanlig feltkanonlavett. Antagelig av
samme type som de belgiske på Malmøya