Vesterøen fort HKB 980, Batterie 5

Norsk overtagelse av fortet i mai 1945


Fortet ble overtatt ca 10-12 mai 1945 av hjemmestyrkene (H.S) fra H.S D 15 Sandar og Sandefjord. Overtagelsen gikk uten for store problemer, forholdet til tyskerne var foretningsmessig korrekt. Den norske Milorg. styrken på Folehavna var i juni 1945 på 12 mann.
De fleste tyskerne ble i løpet av mai/juni overført til samleleire i området ( Vallemyrene, Brevik, Larvik og Rakke) En del spesialister som ingeniørsoldater og pionerer, samt noen artillerister og teknikere ble satt i arbeid med fjerning av minefelt og piggtrådsperringer foruten opplæring av norsk personell på det aktuelle skytset. Hjemmestyrkene ble formelt oppløst den 15 juli 1945. Stort sett det samme personellet fortsatte sin tjeneste, men da organisert i Vaktbataljon ved IR 3.
Pr. 1 august 1945 overtok Kystartilleriet anlegget. De resterende HS-styrkene ble da trukket ut. Gruppe 1 besto av Tangen Fort sammen med Kriken fort på Kjøkøy som forøvrig ble bestemt nedlagt samme høst. Gruppe 3 besto av Folehavna fort samt fortene på Tjøme, Nøtterøy og Bolærne med Kaptein H. Presterud som gruppesjef og løytnant P. Ørbak som nestkommanderende. Gruppesjefen hadde standkvarter på Torås fort på Tjøme.

Gruppe 4 besto av Rauøy fort og fortene på østsiden av Oslofjorden
Et problem etter overdragelsen av fortene til Kystartilleriet var de tildels dårlige vedlikeholdt ammunisjon. Det ble bestemt at man måtte få ammunisjonsmengden ned til en håndterbar mengde og kvitte seg med det overskytende. I følge rapport av 4 desember 1945 var da ammunisjonssaneringen ferdig på Folehavna fort. Det var Lt. Monsen som var ansvarlig for dumpingen av ammunisjonen på vestsiden av Oslofjorden.
Fra 1 januar ble Forsvaret satt på fredsfot, og samtidig ble Heimevernet opprettet. Kystartilleriet hadde ikke selv ikke befal og mannskap til alle fortene som var oppretten av tyskerne, og mange ble lagt ned men ve Folehavna ble det HV som overtokk dette i 1946 I tiden fra høsten 1945 da fortet ble ”preservert” og fikk tilsatt en oppsynsmann til HV rykket inn med sin øvingsvirksomhet i 1948/1949, var det et lavt aktivitetsnivå på fortet.
I 1957 ble det bestemt at Kystartilleriets materiell skulle standardiseres og anleggene moderniseres med nye skyts.

 Samtidig hadde Kystartilleriet hadde utdannet så mye befal og mannskaper at de nå kunne bemanne batteriene på de mindre fortene. Folehavna fort var en av de første fortene som ble modernisert. De fire 12 cm kanonene ble skiftet ut med tre stk extyske 10,5 cm kanoner c/32. De nødvendige ombygginger av standplassene for tilpassning til de nye kanonene ble foretatt. Samtlige kanoner ble etterhvert montert i grube, kanonene ble utstyrt med paddeskjold. Den ubenyttede standplass for tidligere kanon to, ble stående tom.
I kommandoplass fikk man nå Ottway vertikal avstandsmåler som sentralt instrument. Denne ble plassert i den tidligere stillingen for avstandsmåler på toppen av kommandoplass.

 Ottway vertikalmåler ble brukt sammen med avstands ur C/31 og sidebord, foruten nødvendige overføringsklokker for side og avstand. Som overvåknings og varslingsradar hadde fortet en radar, type decca 974 Den tilhørende luftvernplan, datert 1961 ble også gjennomført. Etter denne plan skulle Folehavna fort ha 2 stk 40 mm LV-kanoner, Bofors l/60 og 4 stk 20mm LV-kanoner, Oerlikon.

Kanonene var blitt montert i forbindelse med moderniseringen i 1958/59
HV avdelingene oppgaver gikk nå over til å bli vakthold og nærforsvar på fortet
På 1970 tallet ble det montert en relativ enkel og robust optisk ildledningssystem for batteriene på de mindre anleggene blant annet på Flankefortene i Ytre Oslofjord. I moderniseringsplanen inngikk også utskiftning av luftvernkanoner og lyskastere. De nye lyskasterne var av amerikansk produksjon og ble fjernstyrt fra kommandoplass.
40 mm Bofors l/60 ble tatt ut av bruk, sammen med 20 mm Oerlikon. Som erstatning ble det bygget standplasser for to stk 12,7 mm luftkjølt Browning mitraljøser